Dette er en artikkel  som ble skrevet Per Reidar Andersen og første gang publisert  i «Kjellerkråka» i januar 1997.  Vi skulle tro den er like aktuell i dag som den gang.

Sola står opp like for solnedgang, termometeret byr på ei blå kule med en bitte liten tutt til å indikere at det absolutte nullpunkt enda ikke er nådd, det bare føles slik. Det eneste fornuftige ville jo være å gjøre som det heter i en av mine favorittsanger «Put another log on the fire», samt sjekke at pleddet er lagt så det hindrer enhver trekk på beina i sofaen. Men fornuft er jo ikke det som mest karakteriserer oss flygende, – dessverre.

En viss rastløshet melder seg, – «Man is meant to fly», hvis ikke hadde det jo ikke vært flymaskiner!

Nei! Mai er for langt unna! Pleddet sparkes av, menneskelige forbannelser til tross: «Let’s Go Flying!» Og rett skal være rett: Kan en bare overvinne årstidens naturgitte handikap, så er jo vinterflyging ganske flott da!

Husker du turen der det bare var jordens krumning som ødela sikten, og lufta var så stabil at du ikke behøvde røre stikka på over en time, der du satt og nøt de merkelige blåtonene som preget alt omkring deg? Selvsagt husker du…

Du husker det like godt som turen der den lave vintersola lager stjernehimmel på bakken, og du hadde 1:00 kavalkade av «Norske julekort gjennom tidene.» Ja, også…. Nei, la oss komme igang!

Forhåpentligvis husker du også den gang det luktet exhaust i cockpit, og du måtte stenge varmeapparatet? Det var kaldt det!

Og bare tanken på at Mr. Franklin Lyc. Continental skulle få influensa underveis, med feber, lavt blodtrykk og tilhørende sykemelding får deg kanskje til å ta med enda en genser? «Night-Stop» er oftest planlagt til egnet hotell, hus eller hytte, men om den nå «på grunn av uforutsette omstendigheter» blir inne på Romeriksåsen i 1,2 meter løs snø to kilometer fra nærmeste brøytede vei, som bare er åtte kilometer fra nærmeste hus?

Selvsagt har du en skikkelig livsforsikring, men unner du virkelig familien alle disse pengene allerede nå?

Altså: Om flyet ikke er utstyrt med egnet «Survival Kit», kan det kanskje være smart å ha sitt eget?

Eller planlegger du å fly slik at du alltid kan gli og nødlande nær eller ved bebyggelse? Altså – Rutevalg.

Åkke som, nå må vi komme oss av gårde! Forberedelse til vinterflyging tar tid! I verste fall står flyet ute, og temp’en er under -5 grader C.

Gudskjelov, bare litt rim på vinger og skrog, sånn ca. fem millimeter, samt litt is på inn- og utsidene av vinduene. Heldigvis fylte vi tankene etter siste flyging, eller gjorde vi ikke?

Når vi drar rundt propelleren går den litt tregere enn vanlig, og den «klikkelyden” vi pleier å høre er borte. Ellers forløper pre-flight uten anmerkninger, men nå må vi stå på, dagen er kort!

Vi har skrapet «windshield» fri for is med skrapen fra bilen, rimet satt så løst at det blåser av under avgangen, nå må vi få start på apparatet.

Plenty prime, det er kaldt.
Start: Den tenner, men stopper nesten med en gang!
OK, vi prøver igjen: Prime, start.
Det veksler: Ingen start, start og stopp.

Endelig, der starter den, og nå skal den f.. ikke stoppe! Throttle pumpes raskt og bestemt, og den går om enn noe hakkete, men den går!

Shit! – Der stopper den igjen! Vær kjapp nå: Pump!! Nei, den stopper.

Hva er dette? Røyk fra propelleren? Toppen av cowlingen blir brun?
BRANN!! Jaggu var det bra en husker noe fra læreboka! Det virket! Forgasserbrannen ble slukket!

Pumping med throttle sendte desilitere med fuel via aksellerasjonspumpa rett i forgasseren, som ikke kunne akseptere dette, bensinen rant ned i luftinntaket, og når motoren «back-fired», altså tente med inntaksventilen åpen gikk flammen ned i inntaket.

Nåvel, det må ha blitt rimelig varmt likevel. Nå kan en klart se alle ripene en har laget i frontruta med isskrapen fra bilen! Perspex tar riper selv fra sure blikk. Vel, det var kanskje like bra det gikk som det gikk!

Flygingen er vel nå grundig kansellert, med motoren full av pulver, misfarget cowling, og en rute full av riper! Det løse rimet ville desidert ikke ha blåst av, kanskje på undersiden av vingen, men absolutt ikke på oversiden: 75% av løftet er forårsaket av undertrykk på oversiden av vingen, altså «sug», som ville holdt rimet på plass, og gjort oss til «testpilot» for en vingeprofil fabrikanten sannsynligvis ikke hadde tenkt seg.

Og vi sjekket vel aldri om det hadde vært snøføyke som kunne ha fylt halekonen etc. med snø som hadde kommet inn gjennom de åpninger som nødvendigvis må være der? Tre kilo snø (ikke så mye) x fire meter arm = Oh. Shit!!

Og sjekket vi balanseror og høyderor for eventuelt resultat av snøfall, med etterfølgende smelting og gjenfrysing? Var de fylt i bakkant med is som kunne gitt «flutter» med tilhørende tap av kontroll?

Og var det nå slik en fin vinterdag som vi hadde drømt om, eller var det gråvær med ubrøytet bane, slik at bane og brøytekanter gikk i ett, slik at retningskontroll ville blitt en ren gjettelek, og kollisjon med brøytekant en sannsynlighet? Selvsagt gjorde vi ikke noe av dette! Vel er vi amatører, men vi er da ikke idioter!

-Vi sjekket været.
-Vi planla, og i den prosessen satte vi våre personlige minima.
– Vi var ute i god tid for i foreta de nødvendige forberedelsene.
– Vi «pre-heated» motor og kabin på behørig måte, i full erkjennelse av at dette er en prosess som tar tid, og som ikke kan akselleres ved å øke temperaturen på heateren uten skader på komponenter som ikke trenger varme.
– Vi benyttet tiden til en grundig rengjøring av flyet for snø og is både utvendig og innvendig.
– Vi gjorde en grundig pre-flight, som blant annet verifiserte at klikkene kom når de skulle, det vil si at impulsen virket.

Alt OK, – og begge tankene føder?

Ha en drømmetur, men kom tilbake før det mørkner, og velkommen tilbake under pleddet!